Det nærmer seg stengetid for årets utstillinger hos Vestfossen Kunstlaboratorium. En drøy uke igjen. En uke er det du har - dersom du ikke allerede har vært der, og kunne tenkt deg en tur.

Vestfossen Kunstlaboratorium tar samfunnsansvar. Det er det de gjør når de stiller ut Vestfossens historie, er arrangørsted for Eiker-konferansen og gjennom ulike skoleprosjekter bidrar med både det ene og andre. Kunstlaboratoriet bringer ikke bare samtidskunsten til Vestfossen. De viser oss historien og de peker fremover.

20.september er det klart for verdens første "Eiker-konferanse". Med overskriften "Fra Eiker til verden" kan du blant annet se og bli inspirert av hva som ligger bak suksessrike bedrifter i Eikerområdet. Mange innovasjonsdrevne, lokale aktører setter Eiker på kartet med sine produkter. Stikkord er gründerskap, innovasjon og næringsutvikling.

Kunstlaboratoriet er med på utvikle Vestfossen, både ved å vise historien og ved å se framover.Ikke så ulikt de tankene som rota rundt i mitt lille hode da jeg ble valgt til den første lederen i stiftelsen "Kulturhovedstaden Vestfossen", for snart 20 år siden. De kunne bli en motor.

Men selvfølgelig, det er samtidskunsten som er det viktigste. Det er det "kunstlabben" er bygd på. Neste år er det 20 år siden åpningen. Og jeg gleder meg til det som da kommer.

Men nå er det altså snart slutt for i år.

Gutter har møtt gutter. Gutter har møtt jenter. Jenter har møtt gutter. Jenter har møtt jenter."Girl Meets Girl".- Ja, "Girl Meet Girl" var tittelen på årets hovedutstilling.Men det er ikke den den - denne epistelen skal handle om.

"Jeg driver i aften og tænker og strider, jeg synes jeg er som en kantret båt,

og alt hvad jeg jamrer og alt hvad jeg lider-  det ender vel gjerne med gråt.

Men hvi skal jeg være så hårdt beklemt? - Om hundrede år er alting glemt."

Det er godt mulig de tenkte sånn arbeidsstokken ved Vestfos cellulose for 100 år siden. Men som forfatteren Knut Hamsun gjorde så tok de feil. Grundig feil. Alting er ikke glemt etter 100 år.

Noe av det som gjør Vestfossen Kunstlaboratorium til et unikt visningssted for kunst, er den vakre bygningen som huser kunstsenteret. Hvert år danner de gamle industrilokalene et særegent bakteppe for kunsten som vises, og bidrar til å gi publikum en mangfoldig sanselig opplevelse.

Da kunstsenteret åpnet i 2003 ble det viktig å ta vare på de mange sporene etter industrien som fant sted her, samtidig som bygningen skulle tilpasses et helt nytt formål.

I 2020 vistes en utstilling dedikert Vestfos Cellulosefabrik og den spennende historien som gjenspeiles i de tøffe og røffe lokalene. Den het kort og godt «Fabrikken».

I lokalene som huser Vestfossen kunstlaboratorium, rammer de ærverdige gamle teglsteinsveggene fra da av også inn en helt annen historie enn aktuell samtidskunst. De danner rammene rundt historien om Vestfos Cellulosefabrik. Et selskap som ble stiftet 16. mars 1886, og hvor produksjonen startet i oktober samme år.

A/S Vestfos går konkurs 1967, - Greåker overtar. Cellulosefabrikken nedlegges i 1970 og papirfabrikken lider samme skjebne i 1976, og med det var 90 år med fabrikken historie.

Denne lokalhistoriske utstillingen har blitt en fantastisk flott historiefortelling. I 2020, i 2021 og nå i år. Det er flott historiefortelling om Vestfossen, om fabrikken, om gatelys, om tørkeriet og saksa, om kokeri og kappsag, om tømmertomtene, og om tømmerets vei fra de store skoger i Valdres før de via en omvei til Steinberg havnet i Vestfossen. Og en flott sak om enkeltpersoner og miljøer i Vestfossen. Det gjorde noe med mitt eget hode å se et kunstverk av Dronning Sonja i den samme bygningen jeg fant et bilde av oldefar Theodor Ramberg. Theodor ble født i Hamrehovet. En husmannsplass under Hamre. En plass som lå i den bratte lia mellom Eikern og Slettfjell. Han jobba på "elva" og døde på "post" da han fikk en tømmerstokk i hodet. Kontraster. Kontraster.

Siden 2003 har Vestfossen vært ett av Norges og nordens viktigste sentre for samtidskunst.

Der vi altså før hørte bråket fra arbeidere og papirmaskiner, stifter de besøkende av i dag bekjentskap med noen av verdens kjente samtidskunstnere. Men du kan altså også se fotografier av av Simen Simensen, Theodor Ramberg, gatelivet i Vestfossen og en haug andre vestfossinger på veggene. Du får kort sagt historien om Vestfos Cellulose eller Vestfossens nære historie!

Sist uke ble det arrangert en foredragskveld om "visningsprosjeket Fabrikken". Bent Ek fra Eiker Arkiv og Ann Tove Manshaus fra Vestfold Arkivene skulle tegne og fortelle. Og det gjorde de. Og de gjorde det for en tilnærmet full sal. Det overrasket meg litt. Men det gledet meg enda mer.

Manshaus dro historien fra da hun satt i kafeterian på "kunstlabben" for noen år siden og tenkte høyt rundt ideen for sentrale personer i kunstlabben og fram til i dag. Bent Ek tok seg av den lokalhistoriske forankringa og publikum tok seg av spørsmåla.

Det hele var svært interessant og brakte nok for noen uinnvidde nytt liv til historien. For andre en bekreftelse på egen viten eller antagelse. Akkurat sånn det skal være. På en kveld som denne.

Neste år tas det hele trolig et skritt videre. Neste år er det jubileum.

Ikke for historiefortellingen. Men for "kunstlabben".

Neste år håper håper jeg på et nytt tidsskrift for fabrikkutstillingen. En oppfølging av det flotte heftet som ble gitt ut til åpningen i 2020. Et hefte enhver skole i Øvre Eiker burde ha til undervisningsøyemed. Et fantastisk hefte for de som liker å kjenne nær historie!

Et hefte som hvis du "driter" i kunsten - uansett burde stikke innom Kunstlabben for å skaffe deg!!!

Og "driter" du ikke i kunsten – Da kan vi sikkert møtes.

Gutter har møtt gutter. Gutter har møtt jenter. Jenter har møtt gutter. Jenter har møtt jenter.

Ja, så trenger jeg vel ikke si mer... er bare å vandre rundt...

Da kan vi sikkert møtes.

En drøy uke igjen i 2022.

Men vi har hele 2023.