En kaster ikke terning på en innertier
Olav Aas under releasekonsert på Sanden Hotel lørdag 11. september 2021
En corona-fullsatt terrasse, en magiker bak miksepulten, et spillesugent band, herlige kordamer
og sangfuglen Olav Aas.
Alt lå til rette for en solid hjemmeseier da Olav Aas
inntok Sanden Hotel for release-konserten rundt albumet "Hjemmat tel Eiker" på lørdag 11. september.
Et album som kom 25. juni. Og la det være sagt allerede nå.
Det
ble full seier på hjemmebane!
Olav Aas med "The Superbirds & The Sweet
Sensations" kom, så, spilte, sang og vant!
Med det mannskapet som Olav hadde med seg på albumet var det nok noen som lurte på om det var
mulig å gjenskape dette på scenen. De fikk svaret servert som en uppercut fra Håvard Tørto, Dag Svartskuren, Rolf Øyvind Hæg, Øyvind Helgedal Nilsen og Jan Fredrik Heier.
Allerede i åpningslåta "Stasjonsgata" sa bandet klart fra om at detta kom til å bli storveis og i konsertens
andre låt "Hjemmat tel Eiker", så gynga terrassen på Sanden. Denna låta blei langt heftigere på scenen enn på plata og orgelet til Jan Fredrik Heier pumpa
og gikk. Det pumpa og gikk heftig og rått. Det pumpa og gikk så heftig at pumpa denne anmelderen er utsyrt med pumpa litt ekstra. Rolf Øyvind Hæg og Øyvind Helgedal Nilsen var stødigheten selv på trommer og bass
og Håvard Tørto og Dag Svartskuren krydra det hele med "skikkelig gitarspill".
Da låta var slutt og publikums applaus roa seg litt sa hovedpersonen selv; "Nå koser
jeg meg nå".
Det gjorde jeg også og skrev på blokka;
Savner noen musikerne fra plata nå – så kan de gå hjem å legge
seg!
Jeg var svært spent på låta om en tidligere kompis. Låta om Nils Johansen. Den kom tidligere enn jeg hadde trodd. Allerede som låt nummer tre.
Og da er det nok på plass å flette inn at konserten var mesterlig bygd opp. Akkurat som på releasekonserten til Aleksander Kristoffersen uka før så var neppe rekkefølgen på låtene tilfeldig. De skulle begynne
et sted og ende et sted.
Vel, notatene mine etter "Gitar-Nils" sier; Masterclass og satan! Det er
en fantastisk hyllest til avdøde Nils som Olav har skrevet. Og denne låta ble på en måte helt spesiell for meg denne kvelden. Ja, kanskje for andre også. Olav sa ingenting om det fra scenen, men Dag Svartskuren, Rolf Øyvind
Hæg og Øyvind Helgedal Nilsen utgjorde 3/4 av køntribandet Milwaukee. Den fjerde var altså Nils. Et av de feiteste outlawbanda jeg kan huske. Det var rimelig
spesielt og gikk kaldt nedover ryggen på meg da Dag Svartskuren gikk av skaftet på denna låta og leverte gitarspill av en annen verden. Jeg er overbevist om at Nils smilte for seg selv der han nå er. Trolig klappa han både takta
og lo med sin karakteristiske latter. Det var så jeg hørte Nils hyle; "Ta'n helt ut a' Dag!"
Etter låta om Nils ble det hele tatt ned
med "Den da'n gamle brua brast", en flott sak om den gang da brua mellom Hokksund Sentrum og Loesmoen brast. En hendelse som kunne endt tragisk, men som heldigvis gikk bra.
Fra brua gikk turen til tung psykisk helse.
I form av låta "Den gamle rø'traktor'n".
Da Olav sto og fortalte om bakgrunnen for låta som handler om å være veldig nære på å gjøre slutt på livet stoppa han plutselig og sa: "Jeg
skal bare høre hva dem sier".
Og så så han i retning av en
gjeng litt bak på terrassen.
Og jeg må få sagt det: Dette var
altså en konsert ikke en sy- eller prateklubb.
Men tilbake til låta.
Det er en heftig tekst og en melodi som passer den.
Denne kvelden på terrassen ble denne låta perfekt pakka inn av scenemannskapet. Og la oss si at Håvard Tørto sin lett aldrende røde stratocaster forsåvidt matcha den røde traktorn.
Fra tung psykisk helse gikk veien videre denne kvelden med en gladsak fra den gang da... Den gang en var ung og Hoensvannsløken, svaberg, pils og lettkledde jenter
var drømmen i låta "Løken".
Deretter tok Olav og gjengen oss med inn i "Mareritt", en låt som sammen med "Gitar-Nils" og "Hjemmat tel Eiker" ble kveldens høydepunkt for meg.
"Mareritt" er en flott rocker, hvor Olav virkelig får vist fram hvilken rockesanger han er. Ei av tekstlinjene i låta sier; "jeg skulle gi alt". Og det gjorde
Olav her. Det var heftig, det var rått, det var vilt. Det var ellevilt, både fra Olav og bandet!
Etter dette var det egentlig bare å cruise
inn til hjemmeseier.
Og det gjorde gjengen med låtene; "Hva
kan få deg til å snu", "Tel livet slutter" og "Nysnø i Spiten". At de cruisa inn blir kanskje ikke
helt riktig å si for varene ble i høyeste grad levert på de tre siste låtene også!
Og det var kanskje ikke tilfeldig at konsertens
siste låt var "Nysnø i Spiten".
Det var kanskje der det hele begynte.
Med kveldens magiske lydtekniker, Kjetil Wernersen og Håvard Tørto som "akebrettsdyttere" for å få dytta Olav uttafor. Uttafor tel å skrive sjøl!
Jeg
sier bare; takk for initiativet guttær!
Lørdagens konsert ble en manifestasjon
på at dere dytta rett mann!
Den ble også en bekreftelse på at
Olav Aas med sine egne låter er klar for langt større scener enn en hotellterrasse i Hokksund, med sine egne tekster og låter.
Dette materialet
holder i høyeste grad mål.
Og det er heller ikke sånn at det bare er eikværinger som kjenner seg igjen i tekstene.
Tekstene til Olav har flere lag. Det er bare å skrelle av. Til du finner ditt lag.
"Den
da'n gamle brua brast" er et eksempel. Den er fort en annen fortelling enn utgangspunktet.
Og Hoensvannsløken kan kjapt være et helt annet sted, enn på Hoensvannet.
"Stasjonsgata" likeså. Som Olav selv sa på konserten; mannen han skriver om her møtte han på Enerhaugen Pub i Oslo og ikke i Stasjosngata i Hokksund. Og denne mannen har nok noen og en hver møtte på sin tur på byen...
-Så Olav Aas sine tekster er langt mer enn "Heimstadsdiktning".
Er egentlig bare å sjekke budskapet i "Den gamle rø' traktor'n" eller "Mareritt". Og melodiene han har lagd til tekstene eller omvendt er helt der oppe.
Denne sommeren har gitt oss to flotte album på norsk signert to eikerske herremenn i sin beste alder, som omverdenen nå burde få øynene opp for. Og jeg
håper det skjer.
Olav Aas og Aleksander Kristoffersen har gitt oss to flotte
album og to konsertopplevelser det står respekt av. Stor respekt av! Minner for livet.
Og det er klart; det blir fort et minne for livet, både for de på scenen og de på
terrassen, når Olav ber samboer Torill komme opp på scenen for å si takk for at hun har gjort det mulig for ham å drive med det han liker best i livet... musikk...
Så
åpner han den lille esken han har i hånda. og sier:
Til sommer'n blir
det kalas!
Da så jeg bort på jentene i kveldens flotte koravdeling; "The Sweet Sensations"; Sine Frødin, Heidi Grete Aasland og Ella Ege Bye. - De måpa –
som meg!
Torill sa; Ja.
Og til orientering – i esken var det ringer.
Og når jeg da får sagt at det var ordfører Knut Kvale som åpnet konserten med snorklipping og greier så er vel ringen sluttet. For å si
det på den måten. En artig vri som ikke mange så komme.
Så
var det vel ikke så mange som så det komme at Olav skulle komme med egen musikk på norsk heller. Enda færre så vel at det skulle komme som en innertier!
Men albumet ble en femmer på terningen i min verden.
Releasekonserten på lørdag gidder jeg ikke kaste terning på:
Den ble en
innertier!
Jeg er svært spent på fortsettelsen og takker for opplevelsen!
Og gleder meg til nye opplevelser med Olav og hans musikk!
Her finner du et fotoalbum fra konserten: Olav Aas - www.torkennethtalmo.com
Her finner du Olav på Spotify: Spotify – Olav Aas
Bra rootsrockdebut med stjernelag av musikere
Her er musikknyheter.no sin anmeldelse av " Hjemmat tel Eiker", ført i pennen av Jon Vidar Bergan.
Olav Aas: Stasjonsgata
Måtte tidlig opp i dag for å sjekke Olav Aas og "Stasjonsgata" som nådde alle strømmetjenester i natt.
Førsteinntrykket er at Olav har levert en aldeles nydelig sak.
Flott tekst, nydelig melodi, praktfull stemme, fantastisk musisering og et deilig lydbilde. Ja også tekstbildene er det klasse over.
Desssuten får vi historien til en mann som hadde penger, fin bil og villa midt by'n. I dag sitter han ofte i Stasjonsgata.
Vi får være med på reisen ned...
Detta låter - detta er storveis og praktfullt
Olav kommer med soloskive
Og alle hjerter gleder seg...
i hvert fall mitt.
I Fredrikstad jobber Kyrre Fritzner hardt med å gjøre ferdig soloplata til Olav Aas.
Her er en film Kjetil Wernersen har laget fra den dagen han, Ella Ege Bye og Håvard Tørto var der og kora og kosa seg.
Sangen heter "Hva kan få deg til å snu", og det dere hører er en råmiks.
- Vi får smøre oss med litt tålmodighet...
men detta tyder bra...
Knallbra!
Nyeste kommentarer
Kult :) Men navnet på felemannen har nok journalisten bommet på der. Det der er Andreas Ljones.
Da har jeg lagt ut et par bilder fra da gjengen var nordpå i år 2000. På det ene bildet nevnes gjengen den gang og hva de spilte!
Er det noe som vet navnene på bandmedlemmene?
Fantastisk fortelling.