Stoff om Hakavik-attentatet finner du her: Hakavikattentatet I - www.torkennethtalmo.com

Tømmertransporten over Eikeren går helt tilbake til høymiddelalderen

– det er tømmerkontrakten fra 1340 mellom Lodin på Holtet og Ketil Audunssøn i Tønsberg et bevis for. Tradisjonelt foregikk dette ved at en buntet tømmeret sammen i flåter og satte seil på. Men Eikeren var lunefull. Noen ganger var strømforholdene svært vanskelige, andre ganger gikk fløtingen greit. Dermed oppsto det et sagn om at trollet Idde bodde på bunnen av innsjøen og hjalp fløterne når han var i godt humør.

Lodin budde i Holtet på første halvdel av 1300-tallet. På denne tiden hadde det alt i flere hundre år pågått eksport av trevirke fra Norge – både bjelketømmer og hugne eller håndsagde bord. Lodin undertegna en kontrakt med kjøpmannen Ketil Audunssøn fra Tønsberg om levering av tømmer som betaling av gjeld. Den er datert i 1340, og dermed er dette den aller eldste kontrakten i sitt slag som er bevart.

Lodin skulle levere «hundre spærrer» og «seks tylvter flatved» i Kobbervigen, som var ei utskipingshavn ved Drammensfjorden – litt lenger ut i fjorden enn der byen Drammen begynte å vokse fram noen hundre år seinere. 
 
Naboen, Halle i Hagevigen (Hakavik), hadde «borget» (kausjonerte) for avtalen. Men Lodin klarte ikke å oppfylle kontrakten, og både han og Halle døde før hele gjelda var betalt. 
 
Det endte med at Lodins enke, Joron, blei fradømt gården, og eiendomsretten til Holtet blei overført til Alf i Hakavik, som var sønn av Halle. Han var blitt tvunget til å betale Ketil Audunssøn alt hva Lodin skyldte.

Her hos eikerarkiv kan du lese mye mer: 

https://eikerarkiv.no/wp-content/uploads/2016/09/Sak-7-vedlegg-Tavler-i-Hakavik-utkast-august-2016.pdf

Foto Stig Rune Pedersen

Hakavik kraftverk er et vannkraftverk fra 1922 ved innsjøen Eikeren vestre side. Det eies og drives av Statkraft.

Begrepene kraftverk og kraftstasjon brukes ofte noe om hverandre, men det offisielle navnet på hele anlegget, inkludert demninger, reguleringsmagasiner, tunneler, rørgater og så videre, er Hakavik kraftverk. Hakavik kraftstasjon er selve bygningen som kraften produseres i.

Kraftverket ble satt i drift for å produsere strøm til elektrifiseringen av Drammensbanen  (Kristiania – Drammen). Dette var den første statlige elektrifiseringen av jernbanen i Norge. Strøm ble levert første gang 8. mai 1922 via en ledning fra Hakavik til Asker transformatorstasjon. I 1929 ble jernbanestrekningen videre til Kongsberg også elektrifisert, og i den forbindelse ble Skollen borg transformatorstasjon bygget. Denne er nå fredet.

Fra Hakavik går strømmen til Sundet koblingshus ved nordenden av Eikeren. Herfra går en kraftledning til Asker og en til Skollenborg i Kongsberg / Neslandsvatn i Drangedal. Fra 1965 går Asker–ledningen til nye Asker omformer, da Asker transformatorstasjon hadde for liten kapasitet.

I dag benyttes den gamle transformatorbygningen i Asker som kunstgalleri, Galleri Trafo).

Kraftverket utnytter et fall på 389 meter fra Øksenvannet(med betong-gravitasjonsdam) til Eikeren. Det blir også overført vann fra Hajeren i Kongsberg kommune. Nedbørsfeltet er på 38,5 km². Vannet blir ført inn til kraftstasjonen i en bratt rørgate. Normal årsproduksjon er 21 GWh.

Hakavik er ett av kun to kraftverk i landet som produserer strøm bare til jernbaneformål (med frekvens 16 2/3 Hz). Det andre er Kjosfossen kraftverk i Flåmsdalen i Aurdalen kommune.

Hakavik omfattes av prosjektet "Kraftoverføringens kulturminner". Kraftstasjonsbygningen fra 1922, tegnet av Sigmund Brænne er fredet, og selve ledningen ut fra anlegget har fortsatt en stor andel av originale master, liner og isolatorer som er i full drift.

Kilde: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Hakavik_kraftverk

Du finner en liten billedserie rett under her.

I 1984 og 1985 var det store planer i NVE å gjøre om Hakavik kraftverk ved Eikeren til det man da kalte et «informasjonssenter».

NVE Statkraftverkene ønsket å vise studenter og andre interesserte hvordan kraft produseres og hvordan et eldre kraftverk fortsatt fungerer. Både lokale lærerhøyskoler og Teknisk Museum i Oslo var interessert i å ha et slikt sted tilgjengelig for sine studenter. Noen kalte også senteret for «et levende museum», men dessverre strandet planene.

Veien fra Hakavika opp til hovedkilden for vannkraften, vannet Øksne og Øksnedammen, er smal og trengte oppgradering. For å legge til rette for små busser opp til dammen, måtte veien utbedres. Dette ønsket ikke et flertall av grunneierne, så det ble med tanken om det «levende museet».

Kilde: Eiker Budstikke 22.02.1985

Den 29. juli 1912 vedtok Stortinget å elektrifisere jernbanen Kristiania–Drammen.

Resultatet ble at man valgte å bygge Hakavik kraftverk ved innsjøen Eikeren for produksjon av enfasestrøm til jernbanen.

Hakavik var svært velegnet som produksjonsanlegg, blant annet på grunn av de gode reguleringsmulighetene og den sentrale beliggenheten i forhold til flere jernbanestrekninger på Østlandet.

Her kan du lese mer: https://museumsordningen.wordpress.com/2014/04/02/ukens-kulturminne-22/