Vel, jeg rusla inn blant ærverdige bygninger fra den gang da.

Jeg rusla inn på Fossesholm og tenkte på historien.

 

Fra den gang da – det heter seg at èn mann samla Fossesholm-godset.

Peder Hanssøn Litle

Men det var jo aldri èn mann som samlet godset. - Som en liker å si.

Han slo det under seg. Han grabba det til seg.

Med kongelig godkjennelse fra København ble bøndene i Eiker leilendinger og husmenn.

De ble rundlurt og nesten "ruinert"

Han "stjal" eiedommene deres og la de til godset.

Og det er en viss forskjell på det å samle seg et gods – og det å stjele seg til et...

Det syns jeg snart historiefortellerne i Vestfossen bør ta innover seg!

Og si: Fossesholm ble "stjært" med kongelig tillatelse!

Da snakker jeg selvfølgelig ikke om bygningene, men om land-eiendommene. Og hvem fikk lide for det. - Lokalbefolkningen i Vestfossen og langs Eikern selvsagt!

"Etableringen" av Fossesholm var ingen gla'sak!

 

Men nå er det meste på stell igjen.

Nå er Fossesholm som en "park" og museum å regne.

Ække så ofte vi hører den historien.

Det blir som oftest presentert på en litt annen måte.

Men Fossesholm ble altså ikke "samlet" av en mann.

Det ble "stjært fra distriktets bønder" av en mann.

På en måte som stadfester klasseskillene en i hvert fall opplevde da.

Om en ikke gjør det nå.

Er kanskje et betimelig spørsmål det siste også...

 

Men, dette skulle jo dreie seg om musikk, om Aleksander Kristoffersen.

Om et nytt album og en ny releasekonsert.

Kort sagt om musikk og ikke 500år gammel historie.

 

Men jeg har altså nå beveget meg inn på Fossesholm hvor Aleksander og bandet skulle presentere det nye albumet "Vargtime" som kommer i løpet av september.

Og for en kveld det skulle bli.

For en kveld de ga meg og publikum.

For en kveld; Freddy Holm, Olav Kristensen, Jørgen Amundsen, Thomas Landaas Eriksen, Eivind Kløverød, Elin Kristoffersen og Aleksander ga publikum.

- Og la oss ikke glemme lyd og lys-folket.

Som fjorårets konsert så er årets allerede på plass i minneboka.

Det endte i magi på Fossesholm denne lørdagen sent i august.

 

Konserten startet med oppvarmingsbandet "Spiller ingen rolle".

Også det på en måte magi, men på en litt annen måte. Det er utrolig hva disse folka får til.

På Fossesholm ga de publikum en aldri så liten hitparade, med en entusiasme og spilleglede som varmet et musikkhjerte. Her kom "Proud Mary", "Hotel California", Take me home country roads" og "The river" som perler på en snor og når gjengen klinte til med "Forelska i lærer'n" så var det formelig så en skulle tro at denne gjengen aldri hadde gjort annet enn å stå på en scene. De eide låta og de eide publikum.

Det er bare å takke; Kristian, Gry, Espen, Marthe, Bent, Odd Erik, bandeleder Andre Wilting og medhjelper Viktoria for opplevelsen. Takket gjorde da også publikum etter at bandet hadde avsluttet med låta "Pay me money down". Takket med trampeklapp.

 

 

På spørsmål fra meg om hvorfor han hadde valgt "Spiller ingen rolle" som oppvarmere sa Aleksander til meg tidlig i konsertuken;
" For at dem skal få spella på en ordentlig scene.
Med ordentlig lyd. Med ordentlig lys. Rett og slett gi dem en opplevelse.
Dem øver og øver... Tenkepause... Dem øver og øver...
Det betyr mye for meg at dem får blomstre!"
Og det er altså ikke første gang at Aleksander og denne gjengen deler scene.
Og det her viser vel også at det sosiale engasjementet som en finner i Aleksanders tekster ikke er floskelbasert, men i høyeste grad reelt.

 

"Spiller ingen rolle" spilte rollen sin så godt denne kvelden at det hele endte i velfortjent trampeklapp. Bandet spilte en stor rolle på Fossesholm denne minneverdige kvelden.

 

Men den største rollen denne kvelden spilte selvfølgelig Aleksander og bandet hans.

De dro det hele i gang med "Lav dis" fra albumet som kommer og gikk derfra over i "Papir'n" fra fjorårets album. Papirn er fenomenal – «Lav dis» er beint fram magisk. Den satte stemningen for konserten. Gåsehuden kom allerede i de første tonene. Det er ei perle, en kraftfull sak og en flott konsertåpner.

Dermed ble linjene trukket fra det forrige albumet og til det som kommer i september. Etter disse to låtene han og bandet løs på han "Olaf Tømmerhøgger". En ny låt vestfossingen Olaf Simensen har vært "rollemodell" for. En bekreftelse på at Aleksander har funnet sitt ståsted, sin musikalske plattform og ikke minst et såkalt musikalskt forfatterskap hvor de poetiske tekstlinjene strømmer mot deg i nærmest fri flyt.

 

I fjor skrev jeg at Aleksander tekstmessig hadde kommet hjem. Og det hadde han jo på en måte. Nå har han på en måte flyttet fra oss igjen. Men han har tatt med seg vestfossingen i seg. Tekstene er mer allmengyldige. De er lettere å kjenne seg igjen i for de som ikke er født og oppvokst i det som for Aleksander er verdens navle; Fossgata i Vestfossen. Men det får vi komme tilbake til når albumet er klart og skal "anmeldes".

 

Tekstmessig har han "modnet", og tatt noen nye steg som låtskriver. Mer enn en gang denne kvelden tar jeg meg i å tenke; Aleksander er en av dem som virkelig ser det store i det små. Noe den nye perlen "Krokus i et eggeglass" er et glimrende eksempel på. Konserten ble en ny bekreftelse på at "gutten fra Fossgata" har funnet sin musikalske plattform.

En plattform der han beveger seg innenfor roots, americana og folk music. Men det er en forskjell på det første og andre albumet. De fleste av de nye låtene er litt mer bluesy, de er litt mer up-tempo og rocka. I hvert fall er konsertversjonen av låtene det. Her tenker jeg spesielt på låtene "Stri strøm", "Flytte fjell" og "Tidens tann". Når jeg nå da nevner "Stri strøm" så la meg også si; koringa til Elin Kristoffersen på "Stri strøm" var verdt inngangspenga alene. Rubbel og bit av dem.

Magisk er kanskje et forslitt uttrykk, men det var det var. Magisk.

Også jeg som hadde gått og lurt på hvordan en skulle overføre koringa på albumet til scenen. Og at det skulle bli vrient. Ville bli vrient. Svaret fikk vi under konserten; "una problemas" eller hva det heter litt lenger sør enn vi var på lørdag.

 

På lørdagens konsert ble alle låtene på det nye albumet spilt. Spilt ble også fem fra det forrige i tillegg til sommerlåta "I vårt eget sommerland". Jeg vet det har vært mye korsang på Fossesholm opp igjennom åra. Men lørdagens allsangkor slår nok det meste, men neppe i kvalitet! Det var nesten så en kjente bølgene på Eikern. Og fra den låta og konserten ut så gynga publikum med. Løpet var på en måte kjørt, han og bandet hadde publikum i sin hule hånd.

 

Og hvilket band det er Aleksander har samla rundt seg. Her er folk som virkelig kan sine ting.

Og ikke nok med. Her er jo flere som i likhet med Aleksander er oppvokst et steinkast eller to fra Fossesholm. Her finner vi en av landets fremste "rytmefigurer; Eivind Kløverød, en trommeslager og perkusjonist med teknikk og rytmesans av en annen verden.

Her er stødigheten selv på bass og tuba; Olav Kristensen,

her er er som har gått den store gitarskolen i Vestfossen, Jørgen Amundsen,

og denne kvelden på Fossesholm så var organisten Halvor Janner Røed "byttet ut" med Thomas Landaas Eriksen. Også han en virtuos på sine instrumenter.

Og så har vi den kvinnelige engelen i mannsflokken da; Elin Kristoffersen. Hun har fått nok skryt lengre opp her, så det får holde nå... men vi så og hørte at hun kunne spille på egg.

Og sist, men ikke minst så finner vi altså i dette bandet "utlendingen" Freddy Holm. En multi-instrumentalist som imponerer på blant annet fele, mandolin og lap-steel. Og må vi på død og liv lage lokalmann av han, så "la han grunnlaget" på; Heimtun – Buskerud Folkehøgskole.

 

Da denne gjengen, dette bandet og Aleksander avsluttet med med den fantastiske "Jeg vil lage en borg" fra det første albumet og tittel-låta på det nye "Vargtime" fantes det kun en mulig konklusjon i min hjerne:

Aleksander og bandet har akkurat gjort Fossesholm Herregård om til sin egen borg.

Sin egen høyborg!

Og jeg drømmer om et nytt album og en ny magisk konsertopplevelse om ett år!

En ny konsert hvor Aleksander "samler folket på Fossesholm".

Men først må vi la gutten fra Fossgata få gi ut albumet "Vargtime".

Å som jeg gleder meg.

Både til albumslipp.

Og nye konserter!

 

Her finner du et knippe bilder fra konserten. Rettere sagt minst ti knipper.

 

(tekst publisert 31. august 2022)