Hat-trick for Roller Records på Kongsberg Jazzfestival.
Fantastisk musikalsk håndverk
Så har han gjort det igjen! Levert fra øverste hylle!
Her er Berdons siste mesterverk:
Ep'n: "They came on the western wind" vol.2
Låta "Winter Song (so long Comapanero) som avslutter denne seansen er en låt henta fra en annen verden og gir meg både gåsehud og frysninger.
https://open.spotify.com/album/5xRrqXoIaDxp9oMBDXY6Es?highlight=spotify:track:0hze7UrorOdEQUYdeFoE5x
Nok en fulltreffer
Berdon Kirksæther & Compañeros er her med sin nye EP – They Came On The Western Wind, Volume 1 og det er virkelig ei kunstnerisk skive de presenterer for lytterne. Både instrumentelle ferdigheter og den vokale fremførelsen
ligger på et svært høyt nivå. Denne platen viser det mangfold som Berdon Kirksæther sitter inne med som musiker og låtskriver og han er ikke fremmed for å komme med overraskelser.
Denne skiva
speiler mange musikalske sanseinntrykk for meg og vekker interessen allerede fra Kirksæthers følsomme gitartoner på åpningslåten Night Caravan som følges opp av den nydelige og nærmest eventyrlige saxofonen til Øyvind
Sørby. Det er nettopp dette samspillet mellom Kirksæthers gitar og Sørby på sax/klarinett som gir et så tiltalende inntrykk og er en ren nytelse for hjerte og sjel. Dessverre har Øyvind Sørby gått bort og
er dypt savnet. Hans musikalske storhet og forståelse lever videre med denne platen.
Berdon Kirksæther går fra styrke til styrke med sine plateutgivelser og han klarer alltid å gi oss det lille ekstra med et
variert låtmateriale som griper tak i deg og vekker din interesse og holder på den på en sånn måte at du bare må høre mer. Det er singer/songwriter Kirksæther du møter på denne utgivelsen hvor du
får høre låter i landskapet mellom folk, roots og litt mer jazzete toner enn den bluesrockeren du kanskje kjenner best, men som alltid på hans plater er aldri de blå tonene langt unna. De instrumentelle låtene på
denne platen minner meg til tider om Terje Rypdals eleganse i sine fineste stunder eller også det vakre utrykket til Jazzens far her til lands Jan Garbarek i forhold til blåseinstrumentene. Låter som Night Caravan og gladlåten Spring
Time har begge dette strøket av ren storhet over seg.
Det er ikke hverdagskost at vi får oppleve ei så stilren og vakker plate som
Berdon Kirksæther & Compañeros nå er ute
med, men her får vi en EP som virkelig oppfyller det og mere til. De gir oss her en sjelfull og til tider melankolsk lytteropplevelse av det helt store med låter som Burning From Within som har nettopp disse bløte tonene fra Kirksæthers
gitar i tillegg til storslått koring som bringer minnene til 1960/70 tallets poplåter. Still Water er en helt fantastisk låt og en personlig favoritt for meg på denne skiva. En helt nydelig ballade som treffer deg i hjertet med sitt
fantastiske gitarspill (som ikke kan nevnes for ofte her), sin lyriske tekst og hvor Kirksæther nærmest synger med sjelen utenpå skjorta, og hele tiden fulgt av Sørbys vidunderlige klarinett. Vi får også et lite hint av
mystikk på den litt røffere låten Dark Ships som smyger seg innpå deg og som har den litt tunge rytmegitaren gående i bakgrunn og som gir deg den spesielle Ry Cooder følelsen.
Konklusjonen må
være at dette er nok en fulltreffer fra Berdon Kirksæther. They Came On The Western Wind, Volume 1 er en fantastisk plateutgivelse på alle måter med et storslått lydbilde som nå ligger klar for nedlasting på alle strømmetjenester.
Legg denne platen til i spillelisten din og len deg tilbake og bare nyt disse låtene. Som tittelen på skiva tilsier er dette volum 1 og det vil komme en volum 2 så vi har mye godt i vente fra Berdon Kirksæther & Compañeros.
Jan Ivar Høgrud
Radio Modum
24.07-2020
Berdon Kirksaether & Compañeros
They Came On The Western Wind, Volume 1
Roller Records
Mektig Bluesrock
Gitaristen, sangeren og låtskriveren Berdon Kirksæther er en skikkelig veteran på den norske blues scenen. Som medlem i CIA turnerte han landet frem og tilbake og på kryss og tvers på 1990 tallet og sammen med blant annet Johny Aasgaard spilte de vel stort sett på enhver scene som var å oppdrive gjennom flere år og mange vil nok regne CIA som norges beste blues band. Det er nesten så man kan begynne å undre seg på hvordan et lite sted på kartet som Vestfossen kan fostre to gitarister i verdensklasse som Berdon Kirksæther og Johny Aasgaard, men det er ikke et spørsmål å dvele ved for lenge, vi skal være stolte av at disse fantastiske musikerne kommer fra vårt nærmiljø.
Nå er Berdon Kirksæther og hans band The Twang Bar Kings som består av 3 av 4 medlemmer fra CIA her med albumet Under The Seven Skies Of Time på Roller Records. Jeg må si jeg ble hekta og oppslukt av denne skiva fra de første tonene som trillet inn i øregangene. Fascinert er et annet ord som dukker opp i tankerekken, for er du virkelig glad i blues/bluesrock så er denne skiva et sjeldent funn som du vel så godt som aldri har hørt før på våre breddegrader og som vil fenge deg fra begynnelse til slutt.
Låtmaterialet på dette albumet preges sterkt av et Jimi Hendrix 60 talls psykedelisk sound, kanskje ikke så rart med tanke på at han er en av bandets store musikalske helter. Spesielt høres dette på åpningslåta Under The Seven Skies Of Time som er en intens rocker som starter med tunge trommer og møter oss med tekstlinjene «See me coming, i'm a dark horse running, gonna turn you upside down» og du føler umiddelbart i ryggraden at noe stort er på gang. Det er Berdon Kirksæther som har skrevet alle låtene på denne platen med unntak av Are You Experienced som er en Jimi Hendrix låt og hvor de hyller sitt musikalske forbilde på en sånn slående og verdig måte at mannen selv ville vært stolt som en hane.
Berdon Kirksæther er en gitarist av de virkelig store som han demonstrerer så til de grader på denne utgivelsen. Han øser ut av sin lange erfaring og plukker opp godbiter fra sin musikalske verktøykasse gjennom hele skiva og som lytter får du være med på turen og du føler deg beæret for at du har fått den muligheten. Her er det lange instrumentale vakre partier og gitarsoler som virkelig fanger oppmerksomheten din og som har den sterke Jimi Hendrix følelsen, men som også minner om David Gilmour i Pink Floyds glansdager eller også følsomme toner i beste Snowy White stil. Denne plata inneholder så mye solid gitararbeide som virkelig må høres og hele tiden backet opp av en rytmeseksjon som minner sterkt om Chris Layton og Tommy Shannon fra Double Trouble.
Tekstene på denne platen er en oppfinnsom og listig lek med ord og at Kirksæther vet å sette sammen tekstlinjer på et blankt papir blir ettertrykkelig bevist og det er kult som bare det. På låten Clint Eastwood Movies er det tydelig at gutta har vært like interessert i Eastwood filmer som undertegnede og du smiler skjevt da du hører en av Clintern's mest berømte sitater Make My Day Punk.
Denne skiva føles nærmest ut som en road movie i beste Coen Brothers eller Quentin Tarantino stil hvor de cinematiske bildene blir malt på veggen og du er med på en reise nedover amerikanske støvete veier og hvor overraskelsene kommer på rekke og rad med låter som When The Moon Is On The Rise, East Of The River og Some Kind Of Voodoo fremført med Kirsæthers vidunderlige hviskende vokal som er med på å øke mystikken. Alt regissert så til de grader mesterlig av Berdon Kirksæther & The Twang Bar Kings. Dette er så utsøkt deilig gjennomført til fingerspissene og er fullt av nerve og sjel ned til hver minste detalj.
Det er umulig å ikke falle pladask for dette albumet for det leverer så til de grader på alle nivåer og fra det øyeblikket du trykker på play får du bli med inn i deres musikalske univers Under The Seven Skies Of Time, som så absolutt er et bra sted å være. Det er bare å lukke øynene å bli med på en magisk musikalsk reise som du ikke har lyst til å avslutte.
Dette er en av de mektigste, kuleste og mest betydningsfulle utgivelsene i
år som setter standarden for god blues/bluesrock og som
uten tvil seiler opp som en all time favoritt for meg og jeg tror mange med meg vil dele den oppfatningen. Dette er skiva som hører hjemme i enhver platesamling med respekt for seg selv. Du kan laste ned skiva digitalt, men det beste er selvfølgelig
å kjøpe den fysiske platen, og du trenger ikke bekymre deg for at den blir stående i hylla og samle støv for den vil være i daglig bruk. Dette er ei plate som vil glede og begeistre deg, som du vil omfavne og verdsette høyt.
Kos deg med denne skiva.
Jan Ivar Høgrud
Radio Modum
08.07-2020
Berdon Kirksaether & The Twang Bar Kings
Under The Seven Skies Of Time
Roller Records
Spennende elektrisk blues og bluesrock
"Bluesgitarist og sanger Berdon Kirksæther og hans intenst rockende The Twang Bar Kings er tilbake med mer spennende elektrisk blues og bluesrock fra undergrunnen av norsk musikkliv.
Nærmere bestemt fra Vestfossen i det vi en gang kalte Buskerud fylke, tuftet på noen av restene av CIA, bluesrockbandet som turnerte Norge på tvers og langs sammen med blant andre Vidar Busk, Knut Reiersrud og Marius Müller på 90-tallet.
I en mer eksperimenterende form finner Berdon Kirksaether & The Twang Bar Kings frem til et bluesuttrykk vi sjelden eller aldri har hørt her til lands.
Berdon Kirksaether & The Twang Bar Kings er noe langt mer enn et ekko fra tidlig 70-tall, selv om mye av musikken er inspirert av perioden 1969-1973. Nyere band som Simple Minds (vi snakker da 1980) har vært innom noe av det de gjør. Bare hør «Can’t get you off my mind». Den ørkenpsykedeliske rocken til Calexico spøker i bakgrunnen på “East of the river».
Bandet sparker mer i retning Jimi Hendrix på låter som «That’s the way», men tar også stemningen
helt ned på bluesens blødende grunnfjell med slowblues-bedende «Say you will». Her kommer bandets Peter Green og Robben Ford-følelser fint frem i en deilig blues som er akkurat passe påkledt.
«Some
kind of voodoo» tipper hatten i retning sterkt savnede Dr. John. New Orleans-sydende bluesgroove der gitarene igjen bevrer med en eleganse og følelse som høres ut som det er så enkelt å få til. Det er ikke det. Primitiv
og groovy base der lite forandrer seg, men å finne den balansen og nerven og driven som Berdon Kirksaether & The Twang Bar Kings gjør her, skal det mye øvelse til.
Avslutningen med «All I need» og «You put a spell on me» (nei ikke den sangen!) er akkurat så innovativ og spennende som plata begynte, og jeg lener meg tilbake. Slipper frem et smil, jekker meg en øl, og tenker: Dette albumet skal jeg jaggu spille en del ganger denne helgen!
Om du finner elementer i den skrothaugen Berdon Kirksaether & The Twang Bar Kings graver i, som du kjenner har vært en del av ditt musikalske liv, så er det bare å gjøre alt for å få tak i dette albumet. Digitalt eller på CD. Jeg foretrekker det fysiske formatet, det tror jeg bandet gjør også med tanke på hvilken verden de kommer fra. Dette er en unik plante i norsk musikk og norsk blues. Nyt den!"
Det skriver Johnny Andreassen i Bluesnews - og hele anmeldelsen kan du lese her:
Berdon Kirksaether & The Twang Bar Kings
Her vil du etter hvert finne stoff om og med Berdon & The Twang Bar Kings.
- Berdon & Companeros
- Gjermund & Berdon
- CIA
og annet Berdon har lagt og legger sine musikalske talenter og årer inn i...
Her er siden til Berdon hos plateselskapet: http://rollerrec.com/artists/artist_berdon.html
Her er siden til Berdon & The Twang Bar Kings hos plateselskapet: http://rollerrec.com/artists/artist_berdon%20tbk.html
Her er siden til Gjermund & Berdon: http://rollerrec.com/artists/artist_gjermundberdon.html
Her er siden til salige CIA: http://rollerrec.com/artists/artist_cia.html
Nyeste kommentarer
Kult :) Men navnet på felemannen har nok journalisten bommet på der. Det der er Andreas Ljones.
Da har jeg lagt ut et par bilder fra da gjengen var nordpå i år 2000. På det ene bildet nevnes gjengen den gang og hva de spilte!
Er det noe som vet navnene på bandmedlemmene?
Fantastisk fortelling.