Ett år med covid

Det har vært et rart år. Ett veldig rart år.
Et år hvor idrettshaller, konsertarenaer og andre store rom,
har blitt bytta ut med Marmorhallen.
Marmorhallen i Oslo.
Denne fantastiske hallen som vi like gjerne kunne døpt om til Erna og Bents Hall. Eller Nakstads Palass
Det er jo sånn at der har de vært nesten daglig – å øst ut sitt budskap.
 
Ja, rett får være rett. Erna har ikke vært der fullt så ofte som det Bent har vært.
Det er nå omtrent ett år siden jeg kom hjem fra Kanariøyene .
Jeg kom hjem 13 dager før Norge stengte ned.
I 13 dager fikk jeg løpe rundt og gjøre hva jeg ville.
Den fjortende dagen måtte jeg være i karantene...
holde meg inne...
hadde litt trøbbel med å forstå logikken, men gjorde som jeg fikk beskjed om!
 
Et år er gått og jeg tenker:
Nå er det sånn at vi alle, uansett politisk ståsted bør uttrykke takknemlighet for valgene de har tatt.
Valgene de har tatt, de som har stått midt oppi dritten. De som har tatt avgjørelsene.
Så min takknemlighet går nå til Erna, Bent, Bjørn, Espen, Camilla, Line og Raymond, og til alle andre der ute i styre og stell: Kudos!
Og så knekker vi det ned til egen kommune: takk til dere i kriseledelsen, selv om jeg heller ikke der har skjønt alt til enhver tid.
 
Uansett type kritikk som rettes mot myndighetene i disse dager,
så husk bare på ett tall: 639.
Så mange har mistet livet i Norge så langt.
Jeg behøver ikke engang å nevne hva tallene er i nær sagt alle andre sammenlignbare land.
Å jeg kunne selvfølgelig prøvd å dra i gang en diskusjon om disse tallene opp mot hvor mange den årlige influensaen tømmer oss for...Men lar det ligge. Er uansett bare et idiotisk sidesprang.
 
Og så får vi heller tenke vårt om hva Trygve Slagsmål og Jonas som vil bli Større mener.
Handlekraft, beredskap og styring blir det sikkert tid til å ta seg av etterpå...
Jeg leser tall og statistikk og finner at Ola Dunk har klart seg bra.
Pidestaller og sokler får vi ta seinere.
Ække sikkert at noen av de jeg har nevnt så langt skal opp der.
Men leger, sykepleiere, lærere, drosjesjafører og butikkmedarbeidere bør jo være aktuelle.
 
Men kanskje skal vi alle sammen med en gang takke: Oljefondet!
Så kan vi jo lage en lang diskusjon om det...
eller om norsk oljeproduksjon skulle være på norske hender eller Esso sine...
men da er vi 50 år tilbake tid og midtveis mellom to pandemier...
 
Nå er det altså drøyt 120 millioner smitta ute i verden, 2,5 millioner har dødd.
Da blir det på en måte nitrist å høre vår sutring over ikke å få kunne spille fotball, grensehandle, gå på ski, konsert... eller ha besøk...
 
Men nå har jeg altså fått den første inseminasjonen min.
Bare en igjen nå.
Så kan jeg se enden og Soria Moria. Ser det nesten nå.
Men foreløpig bare sånn litt i det fjerne.
 
Tenk deg å kunne gå på restaurant, kafe, muesum, konsert, kino, teater...
-ei sprøyte til og litt mer gjenåpning så er vi der...
 
Tenk deg å kunne feire 17. mai på en annen måte enn å møte opp i ei gate for å se noen kjøre forbi...
noen som attpåtil forventer at du vinker til dem... der de sitter i biler utgått på dato.
 
Jeg har innimellom sett en annen vei og holdt pusten når jeg har møtt en jogger etter veien.
Holdt for så vidt pusten 17. mai i fjor også
Redd for smitte!
Mens andre har saksøkt staten for ikke å komme på hytta.
 
Jeg har tenkt at det er over på noen uker for så i minuttet etter å tenke at det nok går over et par år...
Faen å jeg har tenkt. I den grad jeg kan tenke. Å ja, det kan jeg... ta ikke den nå!
 
Men nå har'a Lajla stikki meg i armen med et serum fra AstraZeneka.
Et serum som skal sørge for at detta kommer til å gå bra for meg.
Men når'a stakk så lurte jeg jo på om det var det siste som skulle skje i livet mitt.
Om det var nå blodproppen skulle slå til. Men vi hadde en laaaaang preik først vi.
Sprøyta, sprøtestikkera og jeg, og vi ble fort enige om at jeg ikke kunne få sånn propp.
Blodet var for tyntflytende.
Sjansen for at jeg skulle dø av at blodet fløt ut av hullet hun stakk på kroppen, fordi en ikke fikk stoppa det, var langt større enn at det skulle dukke opp en propp et eller annet sted.
 
Nå gleder jeg meg grasssat til neste stikk.
Da vil jeg være fullvaksinert.
Nå kan jeg snart legge planer...
og det kan jo flere og flere av oss gjøre...
Det gjør noe med meg... håper det gjør noe med deg også...
 
Men det er jo no dritt at det ikke er samkjørt i eget hus da...
Og da mener jeg ikke planer, men vaksineringa...
blir kjedelig for meg å vente på resten av huset!
 
Men i løpet av sommeren er vel også den fantastiske fruen som bor her ferdig vaksinert og livet i gang igjen.
Det siste året har jo ikke vært helt som jeg så for meg.
 
Men Lofoten "here I come" i slutten av juni.
Malta, Kroatia, og Los Americanos får nok vente litt til
 
Et bedritent og vanskelig år er i ferd med å bli historie.
Modent for historiebøkene.
Det har vært et år preget av uro.
Det har vært preget av engstelse,
og det har vært preget av omsorg.
 
Når dette skrives er det ett år siden forutsigbarheten forsvant.
Ett år etter første nedstengning tenker jeg at året har gitt meg ny bevissthet på at jeg kan stryke med.
Selv om det bare er få år siden jeg fikk en ordentlig påminnelse... Året har også gitt meg en skikkelig "oppstrammer" rundt egen sykelighet og åpenbare behov for flokken min og for felleskap.
 
Det ga for så vidt en ekstra bevissthet rundt ting og tang da fatter'n sa takk for seg i juni også.
Det gjør faktisk noe med deg når du må invitere eller opererer med påmelding til en begravelse.
 
Det gjør også noe med deg når du fra tid til annen må se to ganger for å finne ut hvem som gjemmer seg bak munnbindet.
Men at jeg har tatt de fleste på øya er jo faktisk ganske gledelig...
 
Men det er så svære kontraster oppi detta.
Kontraster jeg ikke skjønner bæret av.
Men registrerer at de er der og blir der. Menneskene er rare!
Hvem skal være først i vaksinekøen... sikkert et godt spørsmål...
men det overlater jeg til ekspertisen. I hvert fall så lenge de er enig med meg...
og nå driter jeg egentlig i det... har fått ei sprøyte jeg...
 
Her har vitenskapen hasteskapt en vaksine eller ti på et år...
men i stedet for å glede seg over fantastiske framskritt så påstås det altså at det ikke finnes noen pandemi og atter andre tar ikke vaksine for da får de samtidig sprøyta inn en chip som avslører dem for storebror.
Eller den inneholder ting som kan ødelegge dem.
 
Jeg har hørt godt voksne klage på ungdommen som ikke bryr seg om smittevern.
Jeg har sett de samme godt voksne ikke bry seg om smittevern, men da klagde de ikke!
Jeg har hørt russ som har ment at de burde prioriteres for vaksine,
mens de eldste og mange sårbare har sitti fullstendig isolert og ikke krevd en dritt.
 
Som tidligere nevnt;
noen har saksøkt staten for at de ikke kom på hytta,
mens andre brukte egen balkong til feriested i sommer.
Noen har vært på grottefest,
andre har vært på privatfest og noen på ekstraordinære restaurantfester.
 
Men noen altså har satsa alt på Kohorten sin.
Denne fantastiske Kohorten.
Dette ordet som kom fra intet, og trolig snart går tilbake dit det kom fra...
Er på en måte bilde på forskjells-Norge det også...
 
Åsså har jeg lest nyheter og tenkt...
Soria Moria er i sikte!
men det har ikke norske nyhetsmedier lagt opp til at jeg skal tenke!

 

 

Nyeste kommentarer

04.11 | 11:21

Kult :) Men navnet på felemannen har nok journalisten bommet på der. Det der er Andreas Ljones.

04.11 | 08:29

Da har jeg lagt ut et par bilder fra da gjengen var nordpå i år 2000. På det ene bildet nevnes gjengen den gang og hva de spilte!

03.11 | 23:51

Er det noe som vet navnene på bandmedlemmene?

03.10 | 21:22

Fantastisk fortelling.