Den 15. april 1803 ble det på tingstedet Kjelleren (visst i Stokke) holdt forhør over Torbjørn Larsen Lislegård. Lagrettemenn var Villum Villumsen Aulesjord og Anders Villumsen Høyjord.

Lislegård var siktet for å ha holdt almueforsamlinger i Høyjord anneks og ellers flakket om som løsgjenger. Lensmannen, Erik Helliksen Berg, hadde pågrepet ham og fremstilte ham «uden Baand og Fængsel».

Arrestanten var 38 år gammel, født i Rollag i Numedal, og hadde nå med sin familie bopel på Bomenga under Sem i Eiker.

Lislegård forklarte at han var kommet til grevskapet helligtrekongersdag samme år og hadde arbeidet på tre gårder i Hof, på Eikenes, Hostvedt og Hulebakk, hvor han hadde påtatt seg noe plankeskur. Sist langfredag var han så kommet til Høyjord for å snakke med Aksel Ambrosiussen Østre Høyjord om noe tømmerarbeid han skulle gjøre for ham.

Da han var kommet til Høyjord, sendte Aksel Høyjords kone, Gunhild Olsdatter, bud med en liten pike til atskillige i bygda om de ville komme til Høyjord for å høre Guds ord. Ved 4-tiden forsamledes der endel mennesker av begge kjønn, og Lislegård leste da for dem Guds ord til trøst og oppbyggelse, dels av bøker, dels av brev fra Hans Nielsen Hauge og dels utenatlærte bønner. Likeså sang man salmer av Hauges salmebok, hvorav endel almuesfolk i Høyjord eide eksemplarer. Lislegård hadde ikke selv skaffet folk disse bøkene, men han antok de kunne ha kjøpt dem av Hauge selv og hans bror, som hadde reist gjennom grevskapet med slike skrifter. Når det gjaldt Aksel Høyjord og hans kone, så mente han å vite at de hadde fått sine bøker ved Hauges papirmølle på Eiker, hvor det fantes opplag av slike, og hvorhen de hadde foretatt en reise.

Da Lislegård hadde holdt sin «forelesning», ble han og en stor del av almuefolket bevertet på Høyjord. Om kvelden fulgte han Aksels svoger Erik Nes hjem til Nes og ble der om natten. Morgenen etter ba Erik ham holde lesning og bønn i hans hus, det ble igjen sendt bud til naboene, og Lislegård leste av Guds ord, holdt bønn, og det ble sunget salmer. Både på Høyjord og på Nes hadde det vært til stede en mann fra Lardal ved navn Ole Olsen Nordby, som også Lislegård hadde holdt lesning hos og hos hvem han hadde overnattet mellom skjærtorsdag og langfredag. Utpå dagen påskelørdag dro så Lislegård ned til Sukke, og tenkte så å reise videre til sin sønn på Hvitstein i Fon, men nettopp som han skulle dra avsted, kom det bud fra lensmannen at han skulle komme til ham på Høyjord, da han hadde noe å snakke med ham om. På Høyjord sa lensmannen til ham at han hadde ordre fra greven om å arrestere alle legpredikanter av Hans Hauges tilhengere, og derfor måtte han forkynne arrest over ham. Lislegård forklarte at han ikke hadde tigget på denne turen, men innrømte at han nok under en reise for et par år siden hadde måttet gjøre det, da det var dyrtid i landet og intet arbeid å få.

Han forklarte videre at han hadde hørt at en person ved navn Ole Vold for 4 uker siden skulle ha vært i Høyjord og holdt lesning. Denne Ole Vold arbeidet ved papirmøllen på Eiker, som tilhørte Hans Hauge med familie. Ved denne møllen arbeidet mellom 20 og 40 mennesker av Hauges tilhengere, som kom og reiste etter noen dagers eller ukers forløp, alt etter behovet for arbeidskraft ved møllen. De brukte sin tid dels til å reise rundt i landet og lese Guds ord for folk som ønsket å høre dem, dels til arbeid ved møllen, hvor man i alminnelighet arbeidet uten daglønn. Lislegård hadde dog fått 12 skill, dagen, da han var fattig og hadde kone og barn å forsørge.

Endelig nevnte Lislegård at også en pike fra Hulebakk i Hof ved navn Gunhild Jakobsdatter var reist til Høyjord ved denne anledning etter innbydelse av Aksel Høyjords kone. Hun var tilhenger av Hauge og leste brever og sang skrevne salmer på Høyjord.

For øvrig hadde arrestanten atskillige av Hauges brever i avskrift, og noen beretninger angående syner og drømmer; disse brevskaper tok administrator i forvaring. Dessuten hadde han hos seg endel skrifter og brev som han hadde holdt forelesninger av for almuen, nemlig «Christelig Lære» av Hans N. Hauge, atskillige «Samlede Afhandlinger og Psalmer» av Do., «Betragtninger over Verdens Daarlighed» av Do., Sang og Brev av Do., «Doctor Thaudini(?) Omvendelseshistorie», og «Udtog af Bibelsk Historie».

Første vitne var Aksel Ambrosiussen Høyjord, som forklarte at arrestanten en natt samme vinter hadde losjert hos ham. Aksel kjente ham ikke da, men han hadde gitt seg ut for å være tilhenger av Hans N. Hauge, og hadde lest for vitnet og hans familie om kvelden. Da de skiltes, hadde Aksel bedt Lislegård komme innom hos ham hvis hans vei igjen falt på de kanter. Dette hadde da formodentlig vært grunnen til at Lislegård nå sist langfredag var kommet til Høyjord. Vitnet hadde samtykket i at det ble sendt bud til de omliggende gårder, «siden han fandt megen Trøst og Opbyggelse i Læsningen af Hans Houges Bøger og hans Tilhængeres Prædikener». Ellers forklarte Aksel seg stort sett i samsvar med arrestanten. Annet vitne var Aksels hustru Gunhild Olsdatter, hvis forklaring stemte overens med hennes manns. Hun tilsto at det var hun som hadde innbudt piken Gunhild Jakobsdatter fra Hulebakk i Hof.

Deretter vitnet Erik Abrahamsen Nes, hvor Lislegård hadde overnattet og holdt nytt møte etter lesningen hos Aksel Høyjord, og Eriks nabo, Pål Helgesen Nes, som etter innbydelse sammen med sin familie hadde deltatt i møtet hos Erik. Hverken disse eller de øvrige vitner, Hans Evensen Sjue, Abraham Rolfsen Sukke og piken Ingeborg Kristoffersdatter, hadde noe særlig mere å tilføye. Dermed var forhøret slutt.

Ti dager senere, den 25. april 1803, holdtes så tukthusrett over den siktede Torbjørn Larsen Lislegård. Lagrettemenn var nå Aksel Evensen Skjelbred og Hans Abrahamsen Søndre Sønset. Lislegård ble dømt for løsgjengeri og for å ha gitt seg av med å samle almuen i Høyjord anneks i den hensikt å holde prekener for dem. Hans forkynnelse hadde vært full av «mørke begreper», og han hadde innprentet almuen «fordommer som hindret almennyttig opplysning». Straffen var fengsel på vann og brød; fengselsoppholdets lengde skulle fastsettes av den militæravdeling som domfelte tjente under. Dessuten skulle han betale saksomkostninger.

Saken ble imidlertid påanket til overbirkeretten, som i møte på Jarlsberg hovedgård 15. oktober samme år underkjente dommen av 25. april og henviste saken til militær domstol. Hva det endelige resultat ble, har ikke kunnet bringes på det rene.

( Hovedkilde. www.nb.no/ Andebu Bygdebok
I. Kulturbind ( sidene 476 - 481 )
ved Arne Gallis.Utgitt av Andebu kommune i 1975.

https://www.nb.no/items/2b62b8849f472686293e0b4cc622bca6?page=503&searchText=andebu

Peder Paulsen Haga fra Eiker (vanligvis kalt Peder Paulsen Sanden), ble i 1803 siktet for løsgjengeri og derunder å ha holdt forsamlinger for almuen i Høyjord i Vestfold.

Det ble holdt forhør over Haga på Kjelleren i Høyjord den 18. november 1803. Lagrettemenn var Villum Villumsen Aulesjord og Anders Villumsen Høyjord, og forhøret ble ledet av sorenskriver i Søndre Jarlsberg, Jens Christian Berg.

Lensmannen, Erik Helliksen Berg, som etter ordre fra greven hadde arrestert Haga, fremstilte ham for retten «uden Baand og Fængsel». Haga forklarte at han var 39 år, eide en part i gården Haga i Eiker hvor han var født, var gift og hadde to barn. Han hadde forrige vinter vært i Kristiansand sammen med flere av sine venner for å slutte kjøpekontrakt om boktrykkeriet der, som en Hans Tordsen Bakkerud skulle kjøpe. Nå hadde han påny vært dernede for å avslutte handelen, og hadde til denne reise øvrighetens pass, utstedt av amtmannen i Buskerud. På hjemveien hadde han vært innom hos Even Lingum i Tjølling, og Even og hans kone hadde fulgt med til Gjerstad i Kodal. Even var blitt med videre til Høyjord, hvor de onsdags kveld tok inn hos Aksel Ambrosiussen Høyjord, kjent som tilhenger av Hauge. Der var kommet tilstede atskillige mennesker, men i hvilket ærend visste han til å begynne med ikke.

Administrator spurte så om det var tilstede noen fruentimmer for å predike for dem overensstemmende med Hans Nielsen Hauges lære. Haga svarte at det var en pike der ved navn Gro, omkring 20 år, som var fra Hallingdal og nå skulle til Kristiansand for å holde hus for førnevnte Hans Tordsen. Videre var der en pike fra Hedemarken, Kirsti Bakkerud, som Haga hadde sett på papirmøllen på Eiker, hvor hun hadde arbeidet et års tid. Da han kom til Høyjord, satt disse pikene og arbeidet. Arrestanten mente at grunnen til at så mange mennesker var forsamlet, måtte være at de var kommet for å tale med den bekjente Hans Nielsen Hauge, som var i vente, men ikke den gang kom dit. Deretter begynte pikene å holde taler, og siktede holdt slutningstalen. Han visste ikke hvem som hadde bedt disse menneskene komme sammen. Men om kvelden, ved slutten av talen, kom lensmannen og arresterte ham. Hvor det var blitt av de prekende piker, som også skulle vært arrestert, visste han ikke. Haga tilsto at han på sin reise tillike hadde den hensikt å forkynne Guds ord for alle dem som ville høre det av ham, men han hadde bare talt på Lingum, Gjerstad og Høyjord.

Første vitne var Jakob Åsmundsen Sønset, 27 år og tjenestegutt hos en enke på Sønset. Da han hørte at det skulle være forsamling på Høyjord, fikk han lyst til å høre den slags taler, som han aldri tidligere hadde overvært. Da han kom til Høyjordgården, fant han hos Aksel Ambrosiussen endel mennesker forsamlet, og flere kom til etter hvert, men antallet kunne han ikke sikkert si. Da han kom inn, var der et par fruentimmer som sang og siden begynte å tale, men han skjønte ikke stort av hva de sa. Siden talte den arresterte Peder Paulsen fra Eiker, men han husket ingenting av innholdet. Han visste heller ikke hvor det var blitt av de talende piker. Dernest vitnet Ole Pedersen, 32 år gl., gårdbruker på Nordre Sønset. Han var av lensmannen blitt anmodet om å følge med til Høyjord for å arrestere de personer som skulle holde preken der. Vitnet trodde at talen var slutt da de kom inn hos Aksel Ambrosiussen. Med lensmannen fulgte stevnevitnet Tor Lerskall. Etter lesningen tok lensmannen Peder Paulsen med til Ole Sønset, hvor de ble natten over. Torsdag morgen forlot så lensmannen Sønset, og førte arrestanten med seg.

Tredje vitnet var Tollev Andersen Aules jord, gårdbruker og 30 år gl. Han var av Jørgen Rasmussen Aulesjords kone (Berte Abrahamsdatter) blitt underretter om at det skulle holdes forsamling hos Aksel Ambrosiussen, hvis kone hadde bedt Jørgens kone å innby dem hun traff som kunne ha lyst til å høre preken eller tale der. Da han kom inn hos Aksel, fant han et stort antall mennesker forsamlet. Om møtets forløp forklarte han seg i samsvar med de tidligere vitner. Nils Torgersen, 25 år, tjenestegutt hos Klaus Høyjord, og Anders Paulsen, som var 18 år og tjente hos Marte Ingebretsdatter Østre Høyjord, visste intet å anføre i tillegg til det som Tollev Aulesjord hadde forklart.

Deretter fremkaltes Aksel Ambrosiussen Høyjord, i hvis hus forsamlingen var blitt holdt. Han hadde vært i skogen den dagen, og da han kom hjem, hørte han at hans kone hadde lovet begge de omtalte piker og Peder Paulsen hus for natten. Dette hadde han selv heller ingenting imot. Han visste ikke om hans kone hadde sendt bud etter noen, men mente det bare var ryktedes at disse folkene var kommet dit og at det var oppbyggelse i vente. Endel mennesker var alt kommet da han kom hjem fra skogen, og flere kom til. Mere visste han ikke å forklare, og da lensmannen erklærte at de andre tilkalte ikke ville kunne gi ytterligere opplysninger i saken, ble forhøret avsluttet.

Administrator besluttet da på grunnlag av det fremlagte følgende: Da Peder Paulsen Haga ved sitt pass fra foresatte sivile øvrighet hadde godtgjort at han hadde vært på reise og heller ikke hadde vært så lenge underveis at hans hensikt først og fremst kunne ha vært å holde prekener og forsamlinger, fantes det ingen grunn til å betrakte ham som løsgjenger. Hva derimot den tale angikk, som han hadde holdt på Høyjord, da syntes samme å stride mot den allernådigste forordning av 13. januar 1741 (dvs. «konventikkelplakaten»), men hvorvidt han derfor burde komme under tiltale, måtte overlates til øvrighetens videre forføyning.

Amtmannens reisepass ble levert tilbake til Haga, likeså hans pass som dimittert landevernsoldat, men en kopi av den siste ble vedlagt sakens akter. Hva den endelige utgang på saken ble, vet vi foreløpig ikke.

( Hovedkilde. www.nb.no/ Andebu Bygdebok
I. Kulturbind ( sidene 476 - 481 )
ved Arne Gallis.Utgitt av Andebu kommune i 1975.)

https://www.nb.no/items/2b62b8849f472686293e0b4cc622bca6?page=503&searchText=andebu