Biografi

Biografien er under utarbeiding. Trolig ferdig i løpet av romjula.

I 1898 fikk Magnus Brostrup Landstad utgitt sin første diktsamling. Strofene fikk hard medfart av kritikerne, men poeten gav seg ikke. Han skrev revyer som ble oppført på teatrene i Kristiania og vant stor popularitet. Nå ble han opptatt i kunstnermiljøene, hvor festligheter på kvelds- og nattetid kunne ta overhånd.

Kronløkka på Fiskum

Skulle Magnus utvikle seg videre som kunstner, måtte han søke ro og fred utenfor hovedstaden. Han hadde i 1902 giftet seg med Minni Smith Andersen, og de var blitt foreldre. I 1907 mottok han innbydelse fra Kongsberg om å komme til denne byen og skrive revyer for Sommerteateret i Dyrmyhrskogen. Nesten umiddelbart flyttet familien ut av Oslo og slo seg ned på plassen Kronløkka på Fiskum i Øvre Eiker. Familien bodde på Kronløkka fra 1907 til 1917, da familien flyttet til sølvverksbyen. Allerede få år etter at familien hadde flyttet til Kronløkka i 1907 hadde Landstad vunnet ry som byens store leilighetsdikter. Titler på samlinger av ham er «Proletarens sange», «Norges skumring», «Skogslaat og snevers» og «I sult og sol».

Kongsberg
Det kom også revyer på rekke og rad. Gruvearbeiderne fikk sine minnesmerker i viser som tok deres liv på kornet. Kirsten Flagstad debuterte som kabaretkunstner i Dyrmyhrskogen. Det gjorde også Lalla Christensen, den senere Lalla Carlsen.

Landstad skrev kantater og prologer. Han redigerte Kongsberg Tidende og senere Telemarksposten. I 1920 ble han ansatt som bibliotekar ved Kongsberg Folkeboksamling, en stilling han skjøttet i 25 år. Det mest ærefulle oppdraget han fikk, var å skrive kantaten til hjembyens 300-årsjubileum. Ved oppførelser hendte det at Kong Haakon satt i salen.

Dikteren ble far til seks barn, og hans kjære Minni omtales som en strevsom hustru med et uoppslitelig humør. Sitt gullbryllup feiret de i mai 1952 på Furukollen, bostedet de hadde skaffet seg høyt oppe over byen, med praktfull utsikt mot Skrimfjellene. I hjemmet rakk han også å runde sin 80-årsdag før han døde 10. oktober 1956.

Innenfor Landstads lyrikk er det to viser som fortsatt synges av eldre folk i Norge – til smektende toner av valsekongen Reidar Thommessen. Ved siden av «Husker du den gang i måneskinn» er det «Jeg elsker ditt smil og din latter».