20.november 1920 åpnet Vestfossen arbeiderforening ny kino

Vestfossen aapner ny kino

Stor fest for anledningen.

Lørdag aapnedes Vestfossen arbeiderforening nye kino-lokale.

I anledning herav avholdtes fest for medlemmer og innbudte. Samtlige der hadde ydet noen fortjeneste under opførelsen av det nye lokale, uanset kulør, var inbudte til festen, der egentlig skulde være kranseskaal.

Man samledes i Arbeiderforeningens store sal kl. 9 og Vestfossen hornmusik aapnet med nogen numre, hvorefter festkomiteens formand hr. Samuel Andreassen, ønsket deltagerne velkommen og bad samtlige ta plads ved bordene.

Serveringen var overladt fru Josefa Olsen, indehaversken av Vestfossen privathotel. Fru Olsen har skaffet sig et vidstrakt ry for den udmerkede maate, hvorpaa hun løser sin opgave som vertinde. Ogsaa denne gang hadde vertinden lagt an paa at gjøre det saa hyggeligsom mulig for festdeltagerne, og det skal sies til hendes ros at hun helt ut opnaadde sin hensigt.

Under steken talte lærer Gran, arbeiderforeningens første formand. Han mindet i velvalgte ord om foreningens første tid, for 37 aar siden, og mindet om alle de tunge tak, som var tat i aarenes løp, og sluttet med at utbringe et 3 gange 3 hurra for Arbeiderforeningen.

Efter serveringen marcherte man over i det nye store og præktige kinolokale. Lokalet er bygget i amfi og har trehundre sittepladser.

Byggekomiteens formand, Hr. Petter H. Pettersen, redegjorde for lokalets historie, og komiteens arbeid med samme, der har paagaatt i 2 aar, og overleverte lokalet til foreningen.

Foreningens viceformand, Hr. Hans Gunnerud, takket paa foreningens vegne byggekomiteen for det store og værdifulde arbeide den her hadde utført, og paa foreninges vegne overtok lokalet.

Dermed var den enkle, men høitidlige aapning over, og teppet gik op og man nød synet av en dansk, og en amerikansk film.

Saa tilbake til Arbeiderforeningens store sal igjen, som nu var blit ryddet, og nu begyndte dansen, efter hornmusikkens toner, og det var en lyst at se gamle og unge more sig sammen. Klokken 3 1/2 samledes man om kaffebordet. Herunder tok hr. Gunnerud atter ordet, og rettet en varm tak til alle der hadde været med og arbeidet paa det nye lokale. Byggekomiteen har al ære av sit arbeide og festkomiteen likesaa, for arrangementet av festen.

Det er et mæktig tak Arbeiderforeningen her har tat, og det er at haape, at foreningen vil faa glæde av sit arbeide. Og som byggekomiteens formand berørte i sin tale ved aapningen, har lokalmangelen lagt en hemmende haand over foreningens politiske arbeide, og dette er det, som nu har fremtvunget det nye lokale.

Kinolokalet er en bisak, det politiske arbeide er hovedsaken, og det er at haape, at den sløvhet som nu har raadet over Vestfossens arbeidere, og særlig over ungdommen, hermed har faat sin avslutning, og at man nu tar fat med fuld kraft paa det politiske og organisatoriske oplysningsarbeide.

Opgaverne er store og mange, det gjælder kun at arbeide.

 - Det du nå har lest sto i avisa Fremtiden, mandag 22. november 1920. Avisen finnes i Nasjonalbibliotekets arkiv. www.nb.no

Folkets Hus i Vestfossen i dag er en utvidelse av Vestfossen arbeiderlags gamle forsamlingslokale, som altså da er omtalt tatt i bruk over her. Den gang da ble huset kalt «Arbeidern», og «Arbeidern» ble overtatt av Vestfoss fagforening i 1929. Opprinnelig var det en stor trebygning, som var Vestfossens største forsamlingslokale med 350 plasser.

«Arbeidern» ble tatt i bruk som kinolokale, men brant 29. september 1932, da det tok fyr i filmframviseren under en forestilling.

Etter dette ble «Folkets Hus» reist som en murbygning og den ble innviet rett over nyttår i 1934. I den anledning hadde avisa Fremtiden en artikkel, blant annet med beskrivelse av lokalet:

«En får nesten inntrykk av en mektig symbolikk når en nu kommer til Vestfossen og ser det nye, praktfulle Folkets Hus side om side med den halvt hundre år gamle, puslete «Arbeiderforeningen». Side om side ligger de som representanter for hver sin tid. Det er liksom «Arbeiderforeningen» er blitt så uendelig mye mer fattigslig og rynket i fasaden siden det nye huset reiste murveggene ved siden og kunde titte foraktelig ned på sin vesle «kollega». Festsalen er imponerende, med sin strenge og saklige stil virker den usedvanlig rummelig, men på samme tid lun og intim, takket være de dempede farver i brunt og rødt og den moderne takbelysning.»

Bygningen som ble reist og tatt i bruk i 1934 var et kombinert fest- og kinolokale. Her var vestibyle, garderober, kjøkken og møterom. Festsalen var på 18x12 meter og hadde en takhøyde på 9 meter. I tillegg til dette kom scenen, som målte 7x6 meter. Salen og galleriene, hadde 450 sitteplasser.

I tillegg til kinodrift og arrangementer i regi av den lokale arbeiderbevegelsen, ble lokalene også leid ut til blant annet teater og revyforestillinger.

Her var det konserter, karneval, turnoppvisninger, bingo og ulike fest- og dansearrangementer.

Etter en brann i 1977 ble Folkets Hus gjenreist i samme målestokk, men med en del endringer både utvendig og innvendig.

Vestfoss fagforening ble etter hvert oppløst og huset ble ført tilbake til den ærverdige organisasjonen Vestfossen arbeiderlag i 1979. Etter det igjen så er vel eiendommen overført vederlagsfritt til Øvre Eiker kommune mot at arbeiderlaget har bruksrett til lokalene og bidrar til vedlikehold og drift. I dag «driftes» vel Folkets Hus av en form for venneforening.