Plystrevise

Det var sol over lyngbrune marker i dag.
Det var duggluft og groduft langs lyse små stier.
Og våren sang i luften, skjønt ennu ung og våg,
og alle muntre bekker gjennom urene slo lag,
og trostene holdt hurlumhei blandt bjerkekratt og vier.

Og jeg gikk her og sturet og kunde ikke tro
at det våredes og knoppedes der ute;
men så kom denne solflom og knuste min rute,
og en syttenårs pike sang en vise og lo.

Og den syttenårs piken hun jog vår i mitt blod,
og jeg glemte alle bjerkeskogens bristende knopper.
Hun var selv min hele vår, der hun lysende stod
og sendte viser over vårskogens topper!