Eikern

En bølge av havet i vester
her blinker blant åser og fjell,
og er Eikerbygdenes mester
i mimikk og stort bølgevell.

Den herlig som fjorden kan blåne,
og har både øyer og bukt;
men fikk her en længselens tone
som fange i dalbunnens slukt.

Når stormene hyler som røsster
har Eikern vel også sin sjarm,
og skogenes sus er som søster
til bølgenes brusende larm.

Da er – med et samspill av toner -
utgjevningens lov i fungsjon,
til likhet i vilkår forsoner
de kræfter, som har sin misjon -

Da se, når den drømmende blåner,
ihvil etter villeste flukt,
av stranda den billeder låner
og spiller om Eiker så smukt.

Med stemmer i «dur» kan den spille
så herlig i måneskinnskvell,
og holle et glittrende «gille»
med «soner» av himlens «kasstell».

Den spiller de vakkreste «plater»
en hjubelfyllt høgsommerkvell,
og er som et sommerteater
med «sene» for vang, li og fjell.

Om Eikern vår bygd kunne vanne,
når sommeren sparer sitt regn,
enn mere for bygden og lanne
Den var som et vern, - som et hegn!

Hans A. Vinsvoll