Vinter og vår

Når kalde snøkrystaller
talløse flagrer ned.
Om søvn og hvile taler
de hvite leppers fred.
Og se, i høstgråe sale
- med smilet på sin kinn -
går blomsterne til «dvale»
og «drømmelandet» inn.

I «søvnens blide armer»
- av større verd enn gull -
der hentes kraft og sjarme
for alt, som er av mull.
Og skogens kroner dunkle,
i «rimets hvite slør»,
hvor de kan herlig funkle,
når vintersolen glør.

Da hei! På ski vi starter
i bratte bakkehell.
Og månen blid oppvarter
på kjelketur en kvell!
Dog, lange vinternetter
får «smertens tunge drag»
Når kuldens blomster spretter
i rimets hvite lag.

Hans A. Vinsvoll