Eikernvegen

Hvor gårder og grenner må savne
Sambindingens goder forstemt,
Så utad de hindres å gagne.
Er ofte en rikdom bort-gjemt.

Men spader og feisler de svinger
Med gjenklang i dal og i fjell
Av skapende arbeid som ringer
For folkenes framtid og vell.

No gleder seg eldgamle «Eikum»,
Et vegspørsmål atter er løst,
Den prektige veg som et faktum
Vil lege et sår i vårt brøst.

En kamp var dens langsomme fødsel
For trafikk og lykkelige hjem.
Den skjenke oss gavmild og ødsel
Av goder som livet byr frem!

Vi vil i en sum presentere
Ja dem, som har vegen her bygd:
Det er nok arbeiderne, dere,
Som her også livet har trygd.

Med vegsjef, med syning og baser,
Med vegkomite, og arbeidsstokk.
Fram gikk det i dundrende faser,
Så berggråe nisser fikk sjokk.

Snart frem etter vegen her durer
Turister med fryd i sin barm,
Ser Østerudfjellets konturer,
Og glittrende vannflaters sjarm.

En fremtid vel ingen kan lodde,
Men spå den så stor og så rik,
Ja, ser du i verden en odde,
Ved siden av ligger en vik.

Og uttafor odder og vange
Der stiger et brus i mot strand.
Av framtidas lyseste sange
Som toner i bølgernes brann.

Vi skåler for vegen og stranda,
For byer og bygdernes vell.
Og skål for den stolte veranda,
høgt oppe i Østerudfjell.

Hans A. Vinsvoll