Eikeren og stranda

Her Eikern en innsjø er vorden,
bak åser og fjelle innlukt.
Ja, se den kan blåne som fjorden
og har både øyer og bukt.

Mens sommerens ynde bekroner
vår blideste Eikernatur,
har bølgen i skogrike soner
en speiling av vann, fjell og ur.

Så vakre, de drømmende blåner
og solrøykens slør over fjell,
du føler deg ung om du "gråner"
og glemmer at du er en "trell".

Her blir du "altets innvåner"
en stille og stjerneklar kveld,
når bølgen blant annet seg låner
vår smilende måne-kastell.

Når stormene hyler og skremmer
og lager en høy "bølgegang"
da blandes så selsomme stemmer:
Vi hører "utjevningens sang".

Går solspillets smil over vannet
en jubelfyldt høgsommerkveld,
her speider seg Sirifjells panne
og spøkende Østerudfjell.

Et ekko av munkenes sange
har samklang med fjellenes fred.
Og stranda har bragder så mange
ved folkenes arbeid og sved.

I uren står fredfulle hjerter
den er ingen trollskapens heim!
Ved sol fikk den blinkende kjærter
som sang er dens skogfriske eim.

Se, gårder om blånende vanne,
så smilende enger på rad.
Og hytter ved skogkledde strande
kan tone et sommerblidt kvad.

På kinn får du godsmilets furer,
ved sunnhet seg hever din barm.
Bak friborne fjellets konturer
om glitrende vannflaters sjarm

Tekst:
Hans A. Vinsvoll - født på Hamreeie 19 nov. 1874