Tårnpetter av Johan Berggren

Uflidd og uredd, usikra og rå
Om du løfta litt på blikket ditt var det meg du så
Jeg hadde lite å tape, men også lite må ha mer

Nederst på stigen, øverst på taket
Jeg klatra blindt til topps så meg aldri tilbake
Det er ikke et kirketårn i Oppland jeg ikke har reparert

Jeg fikk navnet mitt deretter
Tårnpetter

Som regel fant du meg svingende rundt spira
Men jeg kunne litt av alt for å få til smør på skiva
En sku ikke tigge for maten, som liten var det det jeg lærte

Og da jeg kom sprang ungan og samla seg i ring
Og på nabogården fikk jeg av og til kjøpt mjølk for ingenting
Ellers eide jeg kun noe verktøy og hele Lillehammers hjerte

Folk her veit hva jeg heter
Tårnpetter

Jeg blei foreviga i bronse i 1927
Du får komme og hilse på neste gang du er på tur
Jeg står fortsatt rett ved kirka, i krysset ved Hammartun

Det har blitt mange lange netter
Tårnpetter