Vise ved vintersolkverv av Helge Stangnes
No sløkkes en dag som så vidt rakk å gråne
og vise fram landet ei skjømmingsblå stund,
og gjømt attom fjellan i aust står en måne
som snart skal strø sølv over fjorda og sund,
i sør ligg ei strime av lys over tindan
der dagen blør ut før han slokne førr godt,
og vi står igjen med oss sjøl og med minnan
i mørketidslyset der allting blir blått
Så kom og vær nær meg – vær sol i desember
når midtvinters-tanka
tar rom i mitt sinn,
førr året må følle sin kurs og kalender
og stian blir tungtrødd når lyset førsvinn.
Men hold meg i handa og lær meg å vente
på solkvervingstimen då
allting skal snu,
i mørketidslyset e varme å hente
førr den som har mot tel å trosse og tru
Ja, streif mine strenga og løys i meg tonen
tel landet som kvile ved midtvinterstid,
la mørketids-tankan
og haust-depresjonen
få vike førr strofe av blå poesi.
Vi leve med rest av en sommar i minne,
i lengting mot daga vi ikkje har fått,
men kjem du meg nær skal vi solvarmen finne
i mørketidslyset
der allting blir blått
Nyeste kommentarer
Kult :) Men navnet på felemannen har nok journalisten bommet på der. Det der er Andreas Ljones.
Da har jeg lagt ut et par bilder fra da gjengen var nordpå i år 2000. På det ene bildet nevnes gjengen den gang og hva de spilte!
Er det noe som vet navnene på bandmedlemmene?
Fantastisk fortelling.